N 68 02,59 E 013 29,035

 

http://www.aqualofoten.com/vrak.htm ( Norwegian only )

Den islanske tråleren ”Gudrun Gísladottír” grunnstøtte i Nappstraumen i Lofoten 18. juni 2002 og ble forsøkt slept til havn, men sank under slep 19. juni. I dag ligger den 71 meter lange tråleren på ca 40 meters dyp sør i Nappstraumen.
Myndighetenes håndtering av forliset av ”Gudrun Gísladottír”, eller bare ”Gudrun” som tråleren kalles lokalt, skapte debatt både i mediene og blant politikere og miljøvernere. Norske myndigheter påla det islandske rederiet som eier ”Gudrun” å tømme vraket for olje og deretter fjerne det allerede tidlig i august samme år som tråleren gikk ned. Rederiet påklaget pålegget, men fikk ikke medhold fra norske myndigheter. Derimot fikk de en forlenget frist på å fjerne vraket. Det islandske rederiet overlot jobben til et islandsk bergingsselskap, men arbeidet blir avbrutt i desember 2002 på grunn av dårlige værforhold. Arbeidet skulle etter planen tas opp igjen i slutten av desember, men dette skjedde ikke. Det skal gå helt til mai 2003 før det kommer ny pressemelding om at hevingen av vraket skal være ferdig i perioden 15-22. juni 2003. Mot slutten av august kommer det en ny melding fra Kystverket der det heter at ”Gudruns” eiere trolig vil ha hevet vraket innen utgangen av måneden. Igjen skjer det ingenting. I stedet kommer det en pressemelding fra fiskeriministeren 1. oktober 2003 om at det skal iverksettes en statlig aksjon for å tømme og heve vraket av ”Gudrun Gísladottír”. Arbeidet skal utføres av et bergingsselskap fra Helgeland, men etter flere mislykkede forsøk blir arbeidet stanset a regjeringen 28. mai 2004. Da ”Gudrun” gikk ned hadde hun 367 tonn dieselolje og ca 10 tonn smøreolje og hydraulikkolje ombord, i tillegg til 850 tonn frosset sildefilet. Både last og olje ble vurdert til å utgjøre et potensielt miljøproblem. Problemet ble vurdert på den måten at utslipp både av olje og last ville utgjøre en miljøkonflikt både i forhold til strandsonen og til oppdrettsanlegg i området. Det ble også påpekt at tråleren inneholdt kjølemidler og elektronikk som igjen inneholder miljøgifter, som kunne sive ut og gjøre skade på miljøet. Kun heving av tråleren ville være en forsvarlig håndtering av vraket. Selv om man ikke lykkes med å heve ”Gudrun”, ble tråleren tømt for 85 kubikkmeter oljeholdig væske. Dette var mindre enn man ventet å finne om bord. Da regjeringen besluttet å avslutte hevingen av ”Gudrun” skjedde dette etter at Kystverket hadde konkludert med at vraket ikke utgjør noen fare for skipstrafikken i området. Vraket ligger stabilt, men under gitte forutsetninger kan det fremdeles sive ut små menger olje. Dette vurderes slik at det ikke utgjør noen miljørisiko.