|
|||||||
Pallas ended her
days on Stalsberget on the south side of Jeløya outside
Moss city on the 18. November 1919. The barque was on a journey
from Leith in Scotland to Kristiania with a cargo of 830 tons
of coal. Pallas laid in Scottland in the beginning of November
and the barque were short of two men since it was quite hard to
find crew in the time after the world war one. The night before
the accident heavy winds and snow fall appeared and with heavy
thoughts of all the mines that still were floating around in the
North sea and the coastline of southern Norway after the war they
had enough to think about on the journey to Norway. The night
of destiny it came bad weather along the coast and heavy wind
and snow made the condition difficult for the ships out in the
sea. The weather conditions was getting worse during the evening
and the snow made the visibility like zero, and at four o'clock
in the morning Pallas stranded on Sauetogrunne outside Stalsberget.
The sea flowed in through the starboard side of the barque and
it was soon after ordered that the crew should get into the lifeboats.
The lifeboats with the captain and his crew drifted up the fjord
and they came to land first at ten o'clock in the morning. In
the weeks that followed the cargo and other inventory and equipment
were rescued from the wreck, which thereafter ended up as a total
wreck near land on Stalsberget. Today the remains of this big
barque rests near land in the bay in Stalsberget on the south
side of Jeløya. Pallas is after all the years in the sea
pretty much broken down, and the remains of the ship lies on a
depth of fifteen to twenty meters. Its possible to reach the wreck
on foot, but a boat is a recommended transportation under diving
since its a lang way to walk down to Stalsberget...
|
Pallas
endte sine dager på Stalsberget på sydsiden av Jeløya
utenfor Moss by den 18. November 1919. Barken var på reise fra
Leith i Skottland til Kristiania med en last av 830 tonn kull. Pallas
lå i Skottland i begynnelsen av november, og barken manglet to
mann på full besetning siden det var vanskelig å finne arbeisdkraft
i tiden etter den første verdenskrig. Natten før
ulykken blåste det opp til kraftig uvær med sterk vind og
snøfall, og med tunge tanker på alle minene som lå
igjen i Nordsjøen og Sørlandskysten etter krigen hadde
de nok å tenke på før overfarten til Norge. Skjebnesnatta
blåste det opp til kraftig uvær langs kysten og sterk vind
og snø gjorde forholdene vanskelige for skip som var ute. Værforholdene
forverret seg utover kvelden og snødrivet gjorde at sikten var
lik null, og klokken fire om natten gikk Pallas på grunn på
Sauetogrunne utenfor Stalsberget. Sjøen braste inn fra styrbord
side og det ble straks etter beordret at mannskapet skulle gå
i livbåtene. Livbåtene med kaptein og mannskap drev opp
fjorden og kom seg iland først klokken ti på morgenen.
I ukene som fulgte ble lasten og annet inventar berget fra vraket, som
etterhvert endte som totalvrak inne ved land på Stalsberget. I
dag ligger restene av denne store barken nært land i bukta ved
Stalsberget på sydsiden av Jæløya. Pallas er etter
alle årene i sjøen veldig brutt ned, og restene av skipet
ligger på en dybde fra femten til tyve meter Det er mulig å
nå vraket til fots, men en båt er sterkt å anbefale
som transport ved dykking da det er langt å gå ned til Stalsberget...
|
Edited 29.06.2007 |